Järnvägen 150 år 2006

Fra NJKs reise til Gävle 8.-11.9.2006 i anledning Sveriges jernbaners 150-årsjubileum

Del 1 - Innledning

Sveriges første lokomotivjernbane ble åpnet i 1856, to år etter Norges første. Det første loktrukne toget gikk den 5. mars 1856 mellom Örebro og Nora, på de to private banene Köping-Hults jänväg og Nora-Ervalla jänväg. 1. desember samme år åpnet den første delen av Statsbanenettet, nemlig strekningen Malmö-Lund.

Järla stasjon ligger midt på museumsbanen Nora Bergslags Veteran Jernväg, og er Sveriges første stasjonsbygning, bygget 1854, altså to år før banen ble åpnet. Vårt tog besøkte banen på tilbaketuren til Oslo og bildet er tatt i den anledning, fra bakerste plattform da vi passerte stasjonen.

Svensk jernbanehistorie startet imidlertid før 1856. Til denne kan man ta med lokomotivet Novelty som ble bygget av svensken John Ericsson (og Braithwaite) og deltok i det berømte jernbaneveddeløpet ved Rainhill i England i 1829. I Värmland ble det bygget et system av hestebaner og kanaler mellom vassdragene slik at det ble en sammenhengende transportåre fram til Vänern. Frykstadbanen var en av disse, og ble åpnet i 1849. Banen fikk sitt første lokomotiv i 1856, "Fryckstad", som skulle redusere behovet for hester. Loket ble forsinket og fungerte bare i ti dager, før det måtte tas ut av drift i like mange dager for å etterses. Slik fortsatte det utover høsten med noe drift og mye reparasjon, men etterhvert ble det mer stabilt. Sveriges første lokomotiv var imidlertid "Förstlingen" fra 1853 som ble brukt på anlegget av Nora-Ervalla jänväg, men var også ikke helt vellykket og ble sendt tilbake etter kort tid til fabrikanten Munktells Mekaniska Verkstad i Eskilstuna.

Av "Förstlingen" finnes bare noen få rester igjen, men en replika i full skal er bygget, og ble vist fram under damp på museet i Gävle nå.

I anledning disse hendelsene i 1856, ble det ved Sveriges järnvägsmuseum i Gävle en storstilet feiring 7.-10. september 2006 under navnet "TÅG 150". I tillegg til en rekke svenske tog fra ulike epoker, deltok også to norske tog. Det ene var det såkalte karéttoget, bestående av Kongsvingerbanens lok nr. 17 fra 1861 (kalt "Caroline" siden 1954), med tre 2-akslede karéter og en boggikarét fra 1870/80-årene. Dette kom fra Norsk Jernbanemuseum på Hamar:

Karéttoget blant en rekke svenske tog driftsbanegården i Gävle. Lenger bak på samme spor står det andre norske toget, nemlig NJKs tog, for anledningen forspent med El 1, som ble brukt til å transportere karéttoget til og fra Norge.

Det andre var Norsk Jernbaneklubbs (NJK) salongtog fra 1920-årene. Det siste toget var samtidig et chartertog for nesten 120 norske deltagere under jubileumsfeiringen. Det er Norsk Museumstog (driftsavdeling innen NJK) som holder dette toget i drift teknisk, mens det var NJK-avdelingen NJK Reiser som stod som turopperatør.

NJK-toget på et fotostopp på Storvik stasjon på vei tilbake fra Gävle. Dessverre var sollyset på feil side i forhold til der det var tilrådelig å slippe folk ut av toget. Toget ble trukket av det svenske loket Du 109 fra 1925. Loket eies nå av Museiföreningen Östra Skånes Järnvägar.

Jeg var med det siste toget, og denne billedkavalkaden gir noen glimt fra vår fire dagers tur i østerled. God reise!

Reiseruten

Reiseruten i Sverige framgår av kartet nedenfor. Gult angir strekninger som ble befart 8. september, grønt den 10. september og lysrødt den 11. september. Vi overnattet altså i Gävle to netter og i Västerås en natt.

Fortsettelsen

Oslo - Gävle 8. september

This article is shown 25882 times