Di 3 - NSBs arbeidshest på dieselstrekninger gjennom 45 år

av Svein Sando

Kort historisk riss

Di 3-lokene er blitt historie hos NSB. I år 2000 var lokene på vei ut av ordinær tjeneste etter å ha preget NSBs ikke-elektrifiserte rutenett siden slutten av 1950-tallet da det såkalte "Vekk-med-dampen"-programmet ble lansert og endelig vedtatt i Stortinget i 1955. 

Damplokomotivene var for det meste gamle og slitt etter Krigen. De var dyre i drift og utnyttet energien i brennstoffet svært dårlig (5-10%). Helt siden 1920-tallet hadde elektrisk drift vært alternativet til dampdrift, men dette krevde så store kapitalinvesteringer at det var bare lønnsomt på baner med relativt stor trafikk. Man vedtok i 1952 at 50 % av jernbanenettet i Norge skulle elektrifiseres og dermed ville 80% av trafikken kjøre elektrisk. For resten av driften, samt for å finne et alternativ til "dampen" mens man ventet på at elektrifiseringsplanen skulle fullføres, anskaffet man i 1954 et dieselelektrisk prøvelokomotiv bygget av NOHAB i Trollhättan på lisens fra General Motors, USA. Loket ble benevnt type 64 nr. 2246. Loket ble prøvekjørt særlig på Nordlandsbanen og etter hvert ble loket godt likt og ansett som driftssikkert. Fem nye lok ble bestilt og disse (603-607) ble levert i 1957. Prøveloket ble også innkjøpt og fikk nummeret 602.

Samme år (1957) bestilte man ytterlig åtte lok (608-615). Lokene gikk nå på Dovrebanen, Nordlandsbanen og Gjøvik/Bergensbanen. Ikke lenger etter ble ytterlig seks lok (616-621) bestilt for levering i 1958. Da var en del svake broer på Gudbrandalsbanen ombygget slik at lokene kunne gå helt syd til Hamar. På Raumabanen ble Di 3 lok satt inn i nattogene fra 1958. På den banen gikk Di 3 og damplok om hverandre helt til 1965.

Lokene 622-623 og 641-643 var opprinnelig bestilt av de finske statsbanene (VR) men så avbestilt. De ble tilbudt NSB, som takket ja. Tre av de (641-643) var allerede ferdige og var utført på en litt annerledes måte enn de andre Di 3-lokene, nemlig med bare fire av seks mulige drivende aksler, men med større topphastighet. Disse fikk derfor betegnelsen Di 3b (se tekniske data nedenfor). De to andre lokene (622-623) var under bygging og kunne derfor tilpasses NSBs øvrige Di 3-lok. Egentlig ble dette en tredje undertype, men antagelig fordi de hadde samme antall banemotorer som Di 3a, ble disse også også benevnt Di 3a. Lokene ble tatt i bruk av NSB i 1960.

I utgangen av 1960 var 17 av lokene disponert av Trondheim distrikt, to av Hamar i samkjøring med Trondheim og seks lok av Bergen distrikt. Lokene var på det tidspunktet bare så vidt brukt på Rørosbanen som ennå hadde en del svake broer. Reitanviadukten ble ferdig ombygget i 1960 og dermed var den viktigste hindringen borte. Allerede i februar 1961 ble Oslo-Hønefoss ferdig elektrifisert og dermed kunne alle hurtigtog på Bergensbanen kjøres med diesel eller elektrisk trekkraft. Samtidig ble Nordlandsbanen stadig forlenget, og i februar 1962 var man kommet helt fram til Bodø. Til gjengjeld ble strekningen Hønefoss - Ål ferdig elektrifisert 1. november samme år. Rørosbanen fikk stadig oftere besøk av Di 3, og fra mai 1964 gikk den fast på banen. Samme år var Bergensbanen ferdig elektrifisert noe som frigjorde fem av seks lok for andre baner. Det siste loket ble beholdt på Finse for snørydding og reserve. Først med leveransen av lokene 624-629 i 1965 ble det imidlertid slutt med dampdrevne hurtigtog på Rørosbanen.

Elektrifiseringen av Gudbrandsdalsbanen og Dovrebanen var i full gang i siste halvdel av 1960-tallet. I 1967 var man ferdig sydfra til Otta og året etter til Dombås. Di 3-lok kunne dermed frigjøres for andre baner og Valdresbanen var samtidig blitt forsterket til å tåle disse lokene. I 1969 ble de siste fire Di 3-lokene levert (630-633) og dermed kunne de resterende damplokene tas ut av ordinær trafikk på noen få nær som ble erstattet av mindre aggregater i 1970. I 1970 ble Dovrebanen ferdig elektrifisert og dermed forsvant den siste dampreserven, nemlig en 26c-maskin som stadig sto oppfyrt i lokstallen på Hamar (ofte 411). Bruksområdet for Di 3-lokene var dermed blitt konsentrert til Nordlandsbanen, Meråkerbanen, Rørosbanen, Raumabanen, Solørbanen og Valdresbanen, og slik fortsatte det omtrent så lenge NSB hadde disse lokene i bruk.

De 35 lokene av type Di 3 rådet så grunnen alene som NSBs linjelok for ikke-elektrifiserte baner fra til 1981 da de fikk "konkurranse" av den betydelig kraftigere Di 4, som nesten utelukkende ble satt inn på Nordlandsbanen. Valdresbanens persontrafikk ble nedlagt i 1989, men Di 3-lokene fortsatte i godstogene fram til sommeren 1993. Ut på 90-tallet begynte man å se seg om etter en avløser av de etter hvert henimot 40 år gamle Di 3-lokene. Dette skulle skje ved å anskaffe to nye loktyper: 12 lok av type Di 6 (Co'Co') og 20 lok av type Di 8 (Bo'Bo'), den første for tunge tog, den sistnevnte for lettere. Som kjent ble Di 6-lokene en eneste stor fadese som endte med at samtlige lok ble returnert til leverandøren. Di 8-lokene var imidlertid brukbare nok og disse har overtatt godstogene fra Di 3-lokene. De gjenværende persontogene som Di 3-lokene trakk ble erstattet av motorvogner av type BM 93, og delvis også type 92.

Siste faste tur for NSB gjorde Di 3 i Rørosbanes hovedtog den 26.12.2000 trukket av 623 og 629:

Etter dette ble Di 3 brukt sporadisk på Nordlandsbanen fram til 7. jan. 2001, da helst sammen med Di 4 togene 471, 472, 475 og 476 på deler av strekningen. 631 og 632 ble også brukt alene i hhv. 5782 og 5704 (til Oslo). Etter 7.1.01 var det ikke tillatt å bruke Di 3 i tjeneste for NSB.

Allikevel var det ikke helt slutt for disse lokene. I skrivende stund (okt 2005) finnes antagelig hele 19 av lokene fortsatt. Ofotbanen AS overtok fem lok (603, 621, 623, 629 og 632) hvorav tre er i drift. Jernbaneverket har 628 som driftslok for sin virksomhet, malt gul. NSB har faktisk beholdt et lok selv, i beredskapstoget på Ål. Norsk Jernbanemuseum har tre lok, hvorav to er i drift ved GM-gruppen (602 og 616) og 615 er delelok. 610 står fortsatt hensatt på Marienborg. FN overtok lokene 619, 633, 641 og 643 for bruk i Kosovo, og 622, 626, 630 og 631 ble solgt til Sicilia.

Den første "Nohab'en", 602, er restuarert tilbake til noe som ligner sitt opprinnelige utseende.

Driftsbilder

Som mangeårig fotograf av norske jernbaner i sin alminnelighet, er det mangt et Di 3-lok som er blitt fanget opp av mine etter hvert ganske så slitte Konica speilreflekskameraer fra 70-tallet. I sidene det henvises til nedenfor, har jeg samlet så godt som alle Di 3-bildene av noenlunde kvalitet som jeg har tatt i disse årene, tilsammen rundt 300 bilder. Dermed vises et snitt av de 30 siste driftsårene for denne loktypen.

• Kronologisk galleri  Her finner du mine Di 3-bilder satt opp etter når de ble tatt (1969-2000+).
• Geografisk galleri  Her finner du mine Di 3-bilder satt opp etter banestrekning.
• Di 3-gallerier etter loknummer: 602, 603, 604, 605, 606, 607, 608, 609, 610, 611, 612, 613, 614, 615, 616, 617, 618, 619, 620, 621, 622, 623, 624, 625, 626, 627, 628, 629, 630, 631, 632, 633, 641, 642, 643.
  Her finner du bilder av samtlige Di 3-lok

Historiske data

Alle lokene er bygget av NoHAB (Nydquist og Holm AB), Trollhättan, Sverige.
Lokene har hatt inntil fire ulike fargesettinger. Gr. = grønn, Rbr. = rødbrun, Ml.d .= "mellomdesign", dvs samme påskrift som for rødbrun, men uten gul stripe og med den "nye" skarpe rødfargen. Nyd. = "nydesign", dvs skarp rødfarge med hvite påskrifter og gul plog. Hvis et lok aldri har hatt fargesetting for en kolonne, angis det med hvitt felt.
Loknummer med fet skrift er lok som formelt ikke er utrangert. Pr. høsten 2000 er de fleste av disse hensatt.
Merknadsrubrikken bruker disse forkortelsene: Jb.mus=Jernbanemuseet, M.Borg=Marienborg, El.vrm=elektrisk oppvarming av toget (1000V), hug.=hugget, Thm.=Trondheim, støyis.=støyisolert,

Kolonnen med Distriktsfordeling er utarbeidet etter NSBs årlige skriv "Distriktsvis fordeling av normalsporte lokomotiver..." 530/1-1 for årene 1963, 1965, 1968. Ganske sikkert kan enda flere lok (eller lok med andre numre) ha vært hjemmehørende i Bergens (B) distrikt opprinnelig. I juli 1958 var fem lok disponert for Bergensbanen (Pedersen s.24), og den ganen var det bare lokene 602-615 som var levert. Fra senest 1968 har alle lokene formelt tilhørt Trondheim (T) selv om enkeltlok har vært i bruk utenfor distriktet, nemlig på Valdresbanen, på Finse i snørydningstjenesten, Raumabanen, Rørosbanen syd for Tynset og på Solørbanen. Marienborg har imidlertid i denne perioden hatt hovedvedlikeholdet av lokene og var derfor "hjemsted" for de. Lokene på Valdresbanen og Raumabanen ble skiftet ut ukentlig, noe som medførte rutemessig kjørsel av Di 3-lok på elektriske strekninger for å forflytte lokene mellom disse banene og Trondheim.

Listen er et lett revisjon av en liste utarbeidet av Erland Rasten, samt info fra GM-gruppens blad "Oljefilteret" des. 2000, På Sporet, Vegard Aunan og Roar G. Nilsson.

Tekniske data

1) Gjelder også for lok 602, 622 og 623

Di 3 - ordnet etter nummer og design

Bildene er tatt av Svein Sando så fremt ikke annet er oppgitt. 
Dette gjelder blant annet alle bilder av lok i grønn fargesetting. Disse er velvilligst stilt til rådighet av NJKs fotoarkiv som i sin tid overtok disse fra NSB Informasjonskontoret. Fotografen for disse er ukjent, likeså tidspunkt, men de antas å være tatt ca 1960.

Et felt med farge uten bilde betyr at jeg ikke selv har eller har klart å skaffe et bilde av det loket i den fargesettingen. Et hvit felt betyr at loket aldri har hatt den fargesettingen. Jeg har satt inn fargebilde av et lok dersom slikt has, da det er her fargedesignet som er viktig å framheve.

Type	Nr	Levert	Fabr.nr	Fotos i de ulike fargesettinger / design				Utrangert
				Grønn	Rødbrun med stripe (gammeldesign)	Rød med vingehjul  (mellomdesign)	Rød med store tall (nydesign)
3a	602	16.10.54	2246	X				11.10.95
3a	603	25.04.57	2339	X			N86
3a	604	30.04.57	2340	X			N91	10.95
3a	605	14.05.57	2341	X
3a	606	28.05.57	2342	X		12.82		1.06.93
3a	607	19.06.57	2343	X			N01.88	07.11.96
3a	608	14.12.57	2391				N91	1997
3a	609	21.01.58	2392				N86	nov. -94
3a	610	19.02.58	2393	X			/	19.04.95
3a	611	21.03.58	2394	X				1996
3a	612	25.04.58	2395	X			/	4.06.87
3a	613	14.05.58	2396	X				1997
3a	614	23.05.58	2397	X			N90	1997
3a	615	26.06.58	2398	X				03.99
3a	616	22.08.58	2399	X				1997
3a	617	05.09.58	2400	X			N 90	10.99
3a	618	27.09.58	2401					1997
3a	619	24.10.58	2413
3a	620	14.11.58	2414	X			N	10.99
3a	621	16.12.58	2415
3a	622	02.07.60	2419	X
3a	623	18.08.60	2418	X
3a	624	08.04.65	2611					1998
3a	625	14.05.65	2612					2000
3a	626	21.05.65	2613
3a	627	02.06.65	2614					1994
3a	628	01.07.65	2615
3a	629	13.09.65	2616
3a	630	28.06.69	2749
3a	631	18.07.69	2750
3a	632	04.09.69	2751
3a	633	16.10.69	2752
3b	641	02.07.60	2416	X
3b	642	02.07.60	2417	X
3b	643	09.12.60	2402	X		6.82

Litteratur

Bjerke, Thor (1981): "25 etterkrigsår i Hamar distrikt" I: På Sporet nr.29 s.38-46. Norsk Jernbaneklubb, Oslo
Bjerke, Thor (1982): "Grønne og røde Nohab'er" I: På Sporet nr.35 s.58-59. Norsk Jernbaneklubb, Oslo
Næss, Ståle (1999): Di 3 - Billedboken om en loklegende. BSN Forlag. Oslo?
Pedersen, Tom Vidar (1977) : "Norske loktyper: Di 3" I: På Sporet nr.22 s.22-29. Norsk Jernbaneklubb, Oslo
Svensson, Sören (1988): "NOHABer - ute og hjemme" I: På Sporet nr.55 s.19-29. Norsk Jernbaneklubb, Oslo

Ellers er teksten blitt til med bidrag fra Vegard Aunan, Steinar Østgård og Erland Rasten.