av Svein Sando
Før eller siden ønsker man å modellere vann på banen, enten
stillestående eller vann i elv og bekk, ja kanskje til og med en foss. Hva skal man bruke
som materiale å modellere eller gjenskape vann med? Det finnes faktisk mange måter. Jeg
skal her nevne tre metoder ut fra egne erfaringer.
Jeg har erfaringer med følgende metoder:
1. Vann
2. Epoxy
3. Gloss medium
Litt om alle:
1. Vann er beskrevet litt på min beskrivelse av mitt anlegg nr. 6. Vanlig vann
har flere ulemper. a)krever absolutt vanntett underlag.
b)trenger vedlikehold slik som påfylling, rensing av baseng o.l.
c)vanskelig å få til en naturlig overflatestruktur fordi vi ikke forminsker molekylene
1:87.
Overflatespenningen gjør bølger og småkrusinger nesten umulige å gjenskape
(muligens kan noe endres med en passende bølgegenerator).
2. Epoxy er et to-komponent produkt. Relativt dyr i
anskaffelse. Allergifremkallende ved berøring, så det krever særkilte sikkerhetstilak
under blanding og utlegging. Lang tørketid (døgn). Kresen på korrekt blandingsforhold.
Skrumper tilsynelatende litt under herding. Trekker seg litt opp etter kanten (fordel
eller ulempe etter som). Uten at jeg har prøvd det, tror jeg den kan overflatebehandles
med varme (mener å ha sett amerikanere bruke gassflamme) for å skape krusninger og andre
effekter.
Dammen på bildet er laget med epoxy. Det ble også brukt på Gardermoanlegget på Leira elv. Der viste det seg at
epoxyen også trenger et tett underlag. Elva gikk over flere seksjoner og selv om
underlaget var malt med latexmaling rett før utlegging av epoxy, fant epoxyen veien ned
gjennom ørsmå sprekker og begynte å dryppe på gulvet. Jeg hadde elendig med
måleutstyr stående der, så blandingsforholdet ble noe galt, for massen strøknet aldri
skikkelig selv etter flere år! Hell i hull, så gjorde det at man imidlertid fikk en elv
med liv fordi det oppsto bevegelser i den amorfe massen som viste seg som strømlinjer
hvilket faktisk var en fin effekt. Men man måtte ikke sette fingeren bort i!
3. Acryll Gloss Medium prøvde jeg på dioramet med Lysakerbroen brukt under Kvitt eller
Dobbelt i 1985. Grei og bruke, men jeg syens ikke den ble blank nok, men det kan ha med
akkurat den utgaven jeg hadde. Har bare prøvd dette den ene gangen, men denne erfaringen
var nok medvirkende til at jeg valgte epoxy på Gardermobanen.
Fossen på bildet ble laget ved at jeg strakk Glad-Pack folie
som man bruker rundt matvarer i fossefallet. Dermed fikk jeg illusjoner av vann som rant
nedover. Ved å krølle disse i horisontaleplanet og strekke de iv ertikalplanet så det
livakitg ut. Deretter ble epoxyen helt i dammen over. Noe epoxy rant da ned over
glad-packen og bidro til å innlemme denne i epoxyen på en god måte. Epoxy ble også
brukt nedover i elva nedenfor fossen. Selve bølgene i denne bekken er imidlertid laget av
vanlig balsalim som er tuklet med under strøkningsprosessen. Dermed får man til dette
hvitaktige preget som kraftige bølger har (skum).
Fargevalget er viktig, og helt korrekt som beskrevet av andre
lenger opp. Gå til elver og bekker og observer, gjerne overnfra, for det er ofte
synsvinkelen den har når man ser på et MJ-anlegg også. Klart og dypt vann vil ofte
framstå med en meget mørk farge. Jeg har med helle brukt sort bunfarge for å antyde
dypt vann, slik som på bildet her. Ønsker jeg å vise at kantene er noe grunnere,
blender jeg det svarte over i en lysere farge, for eksempel en sandfarve. Grumset vann,
slik som Leirelva ved Leirsund (full av leire), framstår som lys og brun også ovenfra.
Ved modellereningen av Leirelva valgte jeg derfor en lys brun-grå farge slik jeg fant den
på de fargefotos jeg hadde tatt av elva.
Ved grunt kalrt vann vil man se ned i vannet og det som er på bunnen. Ved å bruke epoxy kan dette ordnes rett og slett ved å modellere bunne og så helle epoxy over fordi epoxy er egnet til å bygge tykke lag om nødvendig. Man kan også gi epoxy en liten fargetilsetting med en transparent farge for dette formålet. Gå og se på vannet du vil gjenskape og velg fargetilsetning etter det. En blå-grønn vil normalt være riktig.
