Byggingen av Gardermobaneanlegget

av Svein Sando

Gardermobaneanlegget er pakket ned. Byggingen av anlegget kan imidlertid ha interesse som et eksempel på bygging av modelljernbaneanlegg. Jeg presenterer derfor en del tegninger og bilder fra byggeperioden som varte fra sommeren 1993 og til byggearbeidet ble avsluttet juni 1996.

Anlegget ble delt opp i 42 seksjoner slik tegningene her viser. De ble bygget to og to i mitt 22 kvadratmeter store verksted i Malvik, Sør-Trøndelag. De ferdige seksjonene ble lagret på NSB's forrådsbygg på Marienborg i Trondheim inntil de i juni 1995 ble flyttet til Informasjonssenteret på Gardermoen. Seksjonene av Oslo S, "Lillestrøm" og "Eidsvoll" ble montert og utprøvd i lagerlokalet på Marienborg. Der ble også det meste av landskapet på Børke-seksjonene utført pga behovet for å kunne stille opp flere enn de to jeg hadde plass til i verkstedet hjemme.

Det første som ble laget var en modell av modellen for lettere å kunne få et 3-dimensjonalt inntrykk av hvordan anlegget ville bli:

De ulike delene av byggingen av anlegget blir presentert ved å klikke på de respektive emnene nedenfor:

Oslo S
Lillestrøm og Leirsund skjulte stasjoner
Børke
Kløfta
Gardermoen og profesjonelles inngrep
Eidsvoll skjulte stasjon

Ramverk for 42 seksjoner ble bygget ferdig våren 1993 mens jeg bodde i Sandefjord og hadde tilgang til bygningssag. Alle rammene ble skrudd sammen og lagt på lager inntil en og en ble plukket fram for å fullføres med sporunderlag, spor, elektriske koblinger, lanskap, bygninger osv.

Bildet viser starten, 16. august 1993 i nyinnredet verksted. Seksjon 1 er lagt opp de to bukkene som viste seg å være meget hendige for bygging av seksjonsanlegg. Bukkene var konstruert i passende arbeidshøyde for både  å drive arbeid oppå seksjonen, og for å kunne sitte og drive ledningsarbeid i behagelig stilling på seksjonens underside. Da ble seksjonen tippet opp 90º og festet til bukkene med en tvinge.

Neste bilde viser nettopp en slik bruk av bukkene for seksjon 3. På denne måten kunne det elektriske koblingsarbeidet gjøres på en behagelig måte. Det elektriske opplegget er av betydlig omfang. Det la beslag på om lag 1/3 av byggetiden, dvs ca 650 timer. Ledninger fra samtlige skinner ble trukket fram til en felles koblingsrekke for hver seksjon.   Koblingsprinsippene var så universelle som mulig slik at kunnskap om prinsippene skulle i de fleste tilfellene være tilstrekkelige til å skjønne hvordan en enkelt seksjon skulle kobles. Det ble utarbeidet koblingslister på PC. Ved hjelp av dette kunne jeg rimelig enkelt beregne behovet for ledning av ulik farge og tykkelse. PC-programmet skrev også ut både koblingslister og merkelapper til å klebe på seksjonen for å merke terminalene på koblingslistene. Selve terminalene besto ganske enkelt av messingspikre som var spikret inn i sin angitte plass på merkelappene.