Viadukten

Modelljernbaner?

Helt fra vi er barn er vi fascinert av modeller og minatyrer. Kanskje handler det om at vi som små mennesker i et stort kosmos kan beherske og kontrollere og få oversikt over en liten del av den, i modellene gjenskapt håndterbare for hånden og fantasien.

Modeller og små kopier av tog som leketøy for små og store barn går drøyt hundre år tilbake i tiden, altså nesten like lenge som det har eksistert jernbaner. I Norge var det for alvor i etterkrigstiden at modelljernbaner, eller elektrisk tog som vi kalte det da jeg var guttunge, ble populært for et bredere lag av befolkningen. Dette var en teknisk leke som appellerte til de fleste gutter og ungdommer på 50- og 60-tallet, før de fikk skarp konkurranse av racerbilbaner. Senere har ikke minst datarelaterte produkter erobret de unges sinn.

Modelljernbaner er i dag mye mer enn en leke for gutter i alle aldre. Det tekniske nivået er etter hvert blitt så avansert at begrepet 'leke' passer bare på en mindre del av sortimentet. Man kan få håndlagede modeller til et femsifret kronebeløp, og disse er ofte så skjøre at de har best av å stå beskyttet bak glass. Innslaget av elektronikk og databehandlingen er også stadig mer påfallende. Samtidig kan interessen for modeller av jernbanerelaterte ting utøves for en billig penge og med lavt teknologisk nivå dersom man er nevenyttig og oppfinnsom nok. Muligheten for selvbygging er også stor.

Dette er mulig fordi modelljernbanehobbyen inneholder så mange fasetter og nisjer at jeg tror man skal lete lenge etter for å finne en hobby som er så allmenndannende som modelljernbanehobbyen, eller MJ som vi gjerne forkorter det til. MJ begrenser seg nemlig ikke til modeller av lokomotiver og vogner. Hele jernbanemiljøer gjenskapes i miniatyr, og omkring jernbanemiljøet skal det gjerne være landskap og annen bebyggelse. Modellene er gjerne kjørbare, slik at det kan drives trafikk på banen, og den skal helst utføres på samme måte som ved de virkelige jernbaner, enten det er dagens trafikk man gjenskaper eller slik man drev jernbaner for 20 eller 50 eller 100 år siden. Bildet til venstre viser også en sosial side ved denne hobbyen. I oktober 2007 møttes over 50 deltagere til et såkalt Fremo-treff på flymuseet på Gardermoen. Mange hadde med seg deler av MJ-anlegg som ble satt sammen til ett stort sammehengende anlegg. Så kjørte man tog i tre dager til ende etter realistiske togruter. Noen var lokførere, andre betjente stasjonene og sørget for sikker togframf?ring slik man gjorde det før fjernstyringens tid, og en kontrollsjef (sittende tilbakelent til venstre i bildet) overvåket og dirigerte det hele i de tilfellene der togrutene måtte avvikes.

Det allmenndannende aspektet kan vises ved å se på alle de fagområdene som det kan være ønskelig å utvikle dersom man vil berherske modelljernbanekunsten fullt ut: finmekanikeren, elektrikkeren, dataingeniøren, snekkeren, maleren, modelløren, skulptøren, dekoratøren, iscenesetteren, historikeren, byplanleggeren, arkitekten, geologen, logistikeren, lokføreren, m.fl. Var det noen som snakket om en smal hobby?

Nettstedet

Jeg har valgt ? kalle denne seksjonen av mitt nettsted for "viadukten". Ordet kommer fra latin og betyr det som fører (ducere) en vei (via). Jernbanen har mange viadukter som fører banen over en elv eller et dalsøkk. I overført betydning tenker jeg nettopp på MJ-hobbyens allmenndannende karakter som ved å praktisere og øve seg i dette spekteret av fag og ferdigheter også blir ført ut i livet med alle dets mangfoldigheter av krav. Ved å praktisere denne hobbyen får man som bonus i tillegg til det å ha noe spennende og kreativt å drive med, også en ballast til å mestre mange ting som livet krever av en av både praktiske og mer intellektuelle utfordringer.

Selv har jeg vært fascinert av nettopp jernbaneviadukten og jernbanebroene, og har bygget mange av de i modell. Her er bilder av et knippe av disse modellene.

Lysakerviadukten 1872-1915 (smalt spor)

Sidespenn Døvikfoss 1866-1909 (smalt spor)

Bro over Leirelva ved Selsbakk 1915-

Bro over Gaula ved Støren 1951-

Drøiaviadukten 1877-1926